VARSLERTJENESTE
NSBF og norsk idrett har nulltoleranse for diskriminering, trakassering og andre former overgrep. Alle har ansvar for å gripe inn og varsle ved brudd på idrettens retningslinjer og dersom dette skjer på våre arenaer ønsker vi å få vite om det. Styret i hvert idrettslag har ansvar for at retningslinjene er kjent og blir fulgt.

Norges idrettsforbund sin veileder for seksuell trakassering og overgrep som henvender seg til tre målgrupper:
– Enkeltpersoner som selv har opplevd trakassering eller overgrep i idrettssammenheng
– Enkeltpersoner som vet om eller har mistanke om seksuell trakassering eller overgrep i idrettssammenheng
– Idrettslag og personer med ansvarsfunksjoner i idretten som har fått vite om saker/mistanker/beskyldninger om seksuell trakassering eller overgrep

Veilederen skal gjøre det enklere å melde ifra om seksuell trakassering og overgrep innenfor våre idretter. Vi oppfordrer derfor alle våre idrettslag til å benytte denne veilederen for å etablere egne rutiner for varsling av saker i idrettslaget dersom dere ikke allerede har dette på plass.

Her finner du idrettens egne retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep og veilederen.

Seksuelle overgrep er brudd på Straffeloven (kap.26), og skal meldes til, og etterforskes av politiet. Dersom det er andre forhold du ønsker å gi oss informasjon om eller trenger bistand til, kan du ta kontakt med styret eller generalsekretær.
Dette kan være forhold som:
* Brudd på alminnelig lovgivning
* Brudd på NIFs etiske retningslinjer
* Mobbing, trakassering og diskriminering
* Økonomiske misligheter, herunder korrupsjon
* Personvern og informasjonssikkerhet
* Forhold som utgjør en fare for personers liv og helse
* Rusmisbruk
* Andre kritikkverdige forhold

For skriftlige varsler har vi opprettet en varslertjeneste. Ved å følge lenken under vil du få 3 mulige valg for mottak av ditt varsel:
* Generalsekretær i NSBF
* President i NSBF
* Kvinnelig styremedlem i NSBF
Alle henvendlser blir behandlet konfidensielt. Du kan være anonym, men vær oppmerksom på at anonyme varsler er vanskeligere å følge opp.

RUTINER FOR BEHANDLING AV VARSEL
Styrebehandlet 9. januar 2019 – Last ned HER!

Definisjon

Varsling er informasjon om alvorlige kritikkverdige forhold, primært lovbrudd og brudd på allmenne etiske normer. Varsling kan særlig være aktuelt hvis utøver eller tillitsvalgt blir oppmerksom på:

* uetiske, ulovlige eller straffbare forhold knyttet til idrettslaget, forurensning, korrupsjon, misbruk av offentlige midler, myndighetsmisbruk
* feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse
* at utøvere eller tillitsvalgte blir mobbet, trakassert eller diskriminert i forbindelse med idretten sin eller verv.
Man kan også varsle om kritikkverdige forhold man selv har vært utsatt for, Det anbefales at man følger NIF sin veileder for varslingssaker, men man kan også ta kontakt med forbundet direkte gjennom varslingstjeneste.

Ansvar

Formelt ansvarlig for behandling av innkomne varslingssaker i NSBF er mottaker av varselet; generalsekretær, president eller kvinnelig styrerepresentant. Mottaker kan videresende saken til hovedstyret for behandling, men behandlingsansvarlig er fremdeles varselmottaker.

Mottak av varslinger

Varsling skjer ved bruk av nettskjemaet Typeform og behandles konfidensielt av varselmottaker. Da nettskjemaet ikke krypteres anbefales det varsomhet med å sende eller oppgi sensitiv informasjon i selve skjemaet. Skjemaet bør ansees som en instans for varling dersom andre metoder allerede er forsøkt (jfr. NIF sin veileder). All informasjon om saken slettes fra Typeform etter 48 timer.
Videre dokumentasjon oppbevares og behandles av varselmottaker.
Den som varsler skal så raskt som mulig gis tilbakemelding om at saken er mottatt. Tilbakemeldingen skal inneholde informasjon om videre behandling.
For å kunne vurdere en sak må det være innhentet informasjon om følgende forhold: hvem saken involverer, hvem som allerede er gjort kjent med forholdet og hvem som må informeres/settes inn i saken.

Muntlig eller anonymt varsel

Dersom nettskjema ikke er brukt, må varselmottaker sørge for at tilsvarende informasjon blir innhentet. Dette bekreftes skriftlig av innmelder, med mindre det gjelder en anonym varsling.
Utøvere eller tillitsvalgte som ønsker å varsle muntlig eller anonymt, henvises direkte til generalsekretær, president eller kvinnelig styrerepresentant.
Hvis det er av betydning for saken at innmelder identifiserer seg, skal vedkommende oppfordres til dette. Det forutsetter selvfølgelig at generalsekretær/president/kvinnelig styremedlem har kontakt med innmelderen.
En anonym innmeldt sak gir svært begrenset mulighet for oppfølging eller eventuelle sanksjoner overfor den anklagede. Den anklagede har rett til å forsvare seg og få innsyn i anklagen og hvem som varsler (retten til kontradiksjon og innsyn).

Oppfølging av varsel

Etter mottak av varsel vil innmelder kontaktes, fortrinnsvis per telefon. Varselmottaker avgjør hvor i organisasjonen saken skal behandles og informerer varsler om dette.
Innmelder skal gis anledning til å legge frem sitt syn for den/de som skal behandle saken, fortrinnsvis i et møte som det skrives referat fra. Referatet bør gi opplysninger som beskrivelse og tidspunkt for hendelsen(e), navn på personer og deres tilknytning til idretten.
Videre må det gjøres en vurdering av hvilket regelverk som evt anses som brutt i forbindelse med hendelsen.
Hvis et varsel innebærer anklager mot ansatte, utøvere eller tillitsvalgte, skal varselmottaker først undersøke om påstandene i varslet kan antas å være riktige. Feilaktige påstander kan bero på at varsler har vært i god tro, men tatt feil av sakens faktum eller andre vesentlige omstendigheter.
Når saken forfølges, skal den det blir varslet om gjøres kjent med varslet, hvilke opplysninger som er gitt og få anledning til å komme med sin versjon av saken. Dersom NSBF samler inn opplysninger i forbindelse med varslingssak, skal den det gjelder informeres, jf personopplysningslovens § 20 (lovdata.no). Dette gjelder ikke i saker hvor det av hensyn til evt politietterforskning er viktig at vedkommende ikke gjøres kjent med varslet.
Anonyme varsler skal undersøkes så langt det lar seg gjøre. Hvis sakens fakta viser seg å stemme skal dette beskrives, legges til saken.
Varslingssaker skal behandles fortrolig. Fortrolighet innebærer i denne sammenheng at identiteten til varsler og den/de det evt er varslet om ikke skal gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for den videre behandling av saken.
Behandling av saken skal dokumenteres skriftlig, gjennom redegjørelse for varslets innhold, oppsummering av undersøkelser, referat fra møter og evt andre samtaler, samt rapport om funn og konklusjoner. Dokumentasjon er spesielt viktig i saker som kan resultere i ansvar for enkeltpersoner.
Dersom den det er varslet om ber om innsyn i saken, vil vedkommende som hovedregel ha krav på å få opplyst varslerens identitet.

Sanksjoner mot utøvere eller tillitsvalgte

Dersom konklusjonen fra varslingssaken er at det har skjedd alvorlig brudd på idrettens lover og/eller retningslinjer, vil saken bli behnadlet etter idrettens lover kapittell 11 mv.
Ved mistanke om brudd på Norges lover anmodes varsler om å kontakte politiet.

Avslutning av varslersaker

Når saken er ferdig behandlet, skal varsler og evt den det er varslet om ha tilbakemelding, uansett utfallet av behandlingen.
Sluttrapport føres av varselmottaker.
Hvis saken ved mottak åpenbart ikke er en varslingssak, skal dette begrunnes. Innmelder av saken får tilbakemelding på sakens utfall.
Hvis saken ikke er en varslingssak, men skal følges opp videre, avsluttes saken. Ny sak opprettes og sendes ansvarlig for videre oppfølging.
I samsvar med GDPR skal personopplysninger ikke lagres lenger enn nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen.